Story of my life

Herregud det er lenge siden jeg har skrevet blogg nå. Men nå skal det bli en ordentli en, med bilder og hele pakka. Største grunnen til at jeg ikke har skrevet noen innlegg på en og en halv måned er nok tilbakevending av den lenge forhatte skrivesperren. Dere som kjenner meg vet nok at jeg lider av kronisk skrivesperre og sliter med det. Flaks for meg er det norskeksamen i morgen. Tenk det, mindre enn én måned igjen av den videregående skolen. Utrolig deilig, men alikevel så forferdelig trist.

For å være helt ærlig med dere så hadde jeg ikke trodd for tre-fire år siden at jeg ville være her jeg er i dag. Jeg slet med dårlig selvbilde og var kanskje en smule deprimert. Ungdomskolen var en forferdelig tid for meg. Hvis noen lurer så misliker sterkt en del folk fra ungdomskolelivet, og de gjelder vet nok hvem de er og hvorfor. Men meningen var ikke å ødelegge humøret til alle som sniker seg innom bloggen min. Da jeg begynte på videregående var jeg livredd for at jeg ikke skulle få noen venner (begynte i en klasse der jeg ikke kjente noen fra før) og at dette skulle bli en gjentakelse av de tre forestående årene. Dette var ikke tilfellet i det hele tatt. Jeg har møtt mange utrolig greie folk som jeg vil kalle mine venner, håper dere føler det samme. Jeg er utrolig glade i dere alle sammen.

Den 17. juni er det slutt. Da skilles våre veier og det er på tide med en ny start.




Men alle veier leder til Rom, så jeg ser frem til å møte dere alle sammen i Roma om en tid. Det kommer nok et par tårer den dagen.

De første 17 dagene av mai er som kjent russetid for avgangselevene på de videregående skolene, og 2010 var året jeg kunne ta på meg rød snekkerbukse og rød lue. Knuter ble tatt, alkohol ble inntatt og nettene ble tilbrakt våkne. For min del var det bare knuter som ble tatt. For midt i russetiden ble jeg selvfølgelig syk, som så mange andre russ. Totalt ble det vel en 12-13 knuter som ble tatt, alle sammen med gode venner.