"He got to be good-looking, 'cause he's so hard to see"

Tenk hvis det er sant. At man ikke ser folk som faktisk ser bra ut, at man bare går rett forbi. Eller at man egentlig har møtt en person man virkelig liker, men man legger bare ikke merke til dem. Beatles får meg til å tenke, men det er ikke så utrolig bra hvis jeg begynner med denne tenkingen. Alt bruker som regel å gå helt perfekt til det øyeblikket du kick-starter hjernen, merkelig det der.

Det har vel skjedd en del siden sist blogg. Jeg fikk tilbake fysikkprøva mi, og det stod et veldig fint 6-tall på den. Er utrolig fornøyd, selv om prøva var enkel, for det betyr jo at jeg har forstått bølgene. Da håper vi de neste prøvene går like bra. Matte-prøve på mandag, den forventer jeg skal gå ganske bra, men kanskje jeg får trekk for dårlig tegnede grafer. Kjemi på tirsdag, denne prøva tror jeg også kommer til å gå bra, vi får øve gjennom helga.

På onsdag var jeg på skolebiblioteket og lånte meg Stormfulle Høyder som jeg har hatt lyst til å lese lenge. På torsdagen begynte jeg å lære meg Come Together soloen. Det blir jævlig bra til slutt skal du se. I dag har jeg vært hele 4 timer i stallen, og jeg gikk hjem etterpå. Det var koslig.

Ellers så har vel hvert ledige sekund gått til å øve på You're Gonna Go Far Kid, for nå er William Crackhead offisielt meldt på UKM. Vi håper det ikke går rett til helvete.

Ciao