If only I'd been in Texas...

...Ja, man kan vel dagdrømme. Drømming var faktisk det som startet denne Texas dagdrømmen. I natt drømte jeg altså at jeg bare helt plutselig møtte Jaret Reddick(stor drøm) og vi begynte å diskutere Pop-punk. Vi var begge helt enig at det var en totalt misforstått sjanger, og så sang vi Emily sammen. Det var ganske vakkert, jeg går ut fra at jeg enten kan synge eller at jeg synger bedre i drømme, vi vet alle sammen hva som virker mest sannsynlig. Så resten av dagen har gått til å høre på Bowling For Soup og drømme om Texas. En dag må vi vel dit også, kanskje vi får se en tornado til og med. Jeg har gjort geofagen min nemlig, og vet at Texas er en av de tre statene som har flest tornadoer.

Geofagprøva på mandag gikk foresten over all forventning, det gjorde fysikkprøva i dag også. Så nå er det ei som venter spent på å få igjen noen prøver. Ting har ikke gått helt beint fram i det siste og jeg har krongla ganske mye hit og dit, men nå skal vi da se. Hvis jeg begynner å skjerpe meg så kan kanskje hele det siste halvåret gå glatt.

Fikk nesten et "panic attack" tidligere i dag også, det var ikke noe kult. Det begynte med at jeg fredlig og rolig satt å gjorde matteleksene mine som er helt normalt. Deretter så jeg at vi bare hadde to kapitler igjen av matteboka. JIPPI!!!, men jeg kom jo også på at det betyr at det ikke er lenge til eksamener. Jeg kommer enten opp i matte muntlig eller fransk muntlig, det er jeg overbevist om.

I stad var jeg flink å øvde på You're Gonna Go Far Kid, det begynner å sitte ganske godt nå. Jeg rocka skikkelig løs skal jeg si dere, holdt på og deisa gitaren i veggen. Av og til går det ganske hardt for seg her langt ute på dypeste bondebygda på Nordvest landet. Men det kunne jo tross alt vært verre, jeg kunne jo bodd ute på/i Bud.