Stay Awake

I løpet av de siste dagene har jeg irritert meg over mye. Særlig folk som ikke kan kjøre. Senest i går ble jeg nesten påkjørt, igjen. Jeg går over gangfeltet, som var rett før ei rundkjøring, og en bil stopper. Men jeg ser at det kommer en bil i ei sabla til fart på siden av den bilen, damen i bilen ser meg akkurat og greier å stoppe midt i gangfeltet, denne damen greier også å kvele bilen i prosessen. Hvor vanskelig er det å forstå? Man har vikeplikt for fotgjengere som er på vei ut i, eller er på vei over et gangfelt. Da lønner det seg å se seg for før man suser forbi. En annen ting er folk som kjører med altfor mye lys. Det er ikke lov å kjøre med tåkelys og nærlys samtidig, men alikevel ser jeg titalls biler med samtlige lys på. Ærlig talt, hvor vanskelig kan det være?

Jeg irriterer meg også over norskundervisningen på skolen. Den er som en sirkel, jeg kommer ikke noe lengre fram. Jeg opplever bare at jeg er på det samme stedet som jeg var for tre år siden. Det er som en en veløvd dans der alle bare gjør det samme som man allerede har gjort. Ingen prøver å lage en dans, lære noe nytt. Jeg kjeder meg!

Men på mandagen irriterte jeg meg ikke over noe, det var befriende. Selv om dagen begynnte med norskundervisning. Da begynner jeg med min veløvde dans, finne på noe annet så hjernen min ikke sakte støver ned. Jeg mener selv at man trenger utfordringer for å utvikle seg, og i disse timene får jeg ikke noe utvikling i hele tatt. Men på mandag gikk dette akkurat som det skulle. Hele dagen gikk egentlig akkurat som den skulle. Jeg kom meg hjem med en gang jeg kom til Eide. Jeg kom meg tidlig i stallen, og Apollo var helt nydelig. For en gangs skyld var jeg glad, jeg hadde ingen problemer den dagen.

Ellers er jeg psykisk sliten. Det å aldri vite hvordan man kommer seg hjem den dagen tapper kreftene mine. Det er det siste jeg tenker på når jeg går og legger meg og det første jeg tenker på når jeg våkner om morgenen. Jeg misunner alle som kan gå på bussen for så å gå av rett foran stuedøra. Jeg misunner de som kan sove lenge uten å tenke på hvordan man skal komme seg på skolen. Hvorfor kan ikke alle dager være som den mandagen?