Sånn går da dagene

De siste dagene har gått til å høre på All Time Low, se på All Time Low, snakke om All Time Low og tenke på All Time Low. Det kan umulig være sunt. Men det føles så jævlig bra. Og ja, før noen kommenterer på det, så er Linda litt forelska i bandet All Time Low. Smaken er som baken, delt i to, og første stavelsen i tenåring er fanatisme. Så jeg anser dette som ok. Og nå kan jeg føye til blogge om All Time Low på lista mi.

Dere kan ta det helt med ro, hele bloggen min skal ikke handle om All Time Low, for jeg har tenkt å vise at det er litt andre ting som opptar meg. Planen er å komme seg på spor igjen og dra opp snittet til dit det skal være, og for dere som lurer så er det litt over fem. I løpet av denne uka har jeg blitt riktig så god til å løse trigonometriske ligninger, og jeg har skjønt absolutt vinkelmål. I kjemi lærer vi forskjellen på 1-hydroksybutan-2-syre og amino-3-pentansyre. Som Lina ville sagt så er ikke dette helt mitt glass med ananasbrus (credz til Lina for den). Jeg har da nesten prestert å sovne i samtlige kjemitimer denne uka. For slik drar Linda opp snittet.

Tiden går også til å bekymre meg for hva jeg skal gjøre neste år, til høsten. Skal man gå på folkehøgskole eller begynne å studere? Skal man gå folkehøgskole med hest eller musikk? Skal man studere i Norge eller i utlandet? Jeg har like mye peiling som jeg hadde for et år siden. Og jeg er overbevist om at jeg har altfor dårlige karakterer til å studere det jeg vil, og kommer til å ende opp hjemme her med mamma og jobbe som kassadame på Rimi. Det er tilfeldigvis ikke noen som leser bloggen min som kan si meg hva jeg skal gjøre?

En kjapp oppsumering om hva dagene mine går til er: All Time Low, bekymre seg over framtida, spille gitar, ri og sove i kjemitimene.