That's why we're better than America!

Denne helga var det på tide med Green Day live i Spektrum. Siden vi bare hadde ventet på dette i 4-5 år, så var det liksom ikke noen big deal. Jeg vil bare advare om at dette kommer til å bli en jævlig lang blogg, med en del bilder. Som kjent dro vi fra Årø flyplass den 11.oktober klokken 15.15. Ingenting eventfullt skjedde på flyet. Vi fant hotellet som har så nærme Spektrum at vi kunne nesten ta på det. Utenfor hotellet var det også en døgnåpen 7/11, det passet oss veldig bra.

Etter at vi inspiserte hotellrommet var dette det første som vekte vår interesse. Hvis noen har dårlig syn, eller ikke nok iq til å trykke på bildet, så står det: Vennligst dusj med baderomsdøren lukket.

Søndagskvelden ble benyttet til å spise godteri og løpe hypre rundt på hotellet. Så jeg velger å legge ut mange bilder som snakker for seg selv egentlig.















Vi våknet mandagen, og da begynte adrenalinet å sparke inn. Klokken kvart på ti gikk vi rundt spektrum, og så et par store lastebiler der Stage Truck var skrevet på siden. Og vi måtte også gå rundt hele spektrum for å finne ut hvilken inngang vi skulle på. Men vi fant da inngang 10 og begynte å snakke med noen særdeles hyggelige folk. Etter vi hadde stått der i et par timer hadde vi vel begynt å høre litt på Green Day og småsynge. Da ble det plutselig noen som kom bort til oss og begynte å synge med. Så til slutt var vi vel 12 som sto i en sirkel og sang Green Day for harde livet. Vi har det på film så den kommer vel når Lina har redigert den. Vi sto ganske lenge og sang, mens andre sto og så rart på oss, jeg syns da egentlig de skulle ha blitt med. Så man kan si at vi ble kjent med en del nye, kule folk. Fra Bergen, Karmøy, Drammen og faktisk Molde. Vi sto vel i køen sånn ca. 8 og en halv time. Og til andre som skal inn på inngang 10 senere, så dekker Plaza for solen.

Halv 7 ble vi sluppet inn, og gjett hvem som var heldige og fikk plass helt frammerst med gjerdet. Så vi sto frammerst og fikk se oppvarmingsbandet utrolig bra. Prima Donna var ganske kule, og hadde ganske så bra scenetekke. Men så kom jo det alle hadde ventet på, Green Day entret scenen. Jeg har vanskelig for å beskrive hvordan jeg syns konserten var, så gjenfortelle den bli da heller ikke så enkelt, adjektivene strekker liksom ikke helt til. Men det var Green Day som gjaldt i flere timer. Etter en god stund greide jeg ikke å holde meg frammerst lenger, og sto i en fin liten lomme en eller to meter fra gjerdet. Og plutselig så jeg Ellen bli dradd over gjerdet, senere fant jeg ut at hun hadde besvimt og måtte reddes. Og nå har jeg bare tenkt å legge ut en drøss med bilder til. Bildene er stjålet fra Aftenposten, Dagbladet og Dilt.








På bildet ovenfor ser dere da en skummel fyr med rød afro. Han prøvde å presse seg fram til gjerdet, og fikk tilsnakk mange ganger fra sikkerhetsvaktene. Til slutt sto han og hang på Ellen og holdt seg til hodet. En sikkerhetsvakt spurte han da om noe, og dro han opp for å redde han. Det ingen visste var at han faket at han hadde vondt, og prøvde å komme seg opp på scena. Han ble da angrepet av to sikkerhetsvakter og eskortert ut.



For å oppsumere så var det vilt, det var vakkert, det var nesten alt for bra til å være sant. Men sant var det faktisk. Og jeg kan med hånden på hjertet si at dette var den beste opplevelsen i mitt ikke så veldig lange liv. Hvis noen vil ha en ganske så lang gjenfortelling av konserten må dere nesten finne meg, eller ringe meg.

Tittelen til denne bloggen er hentet fra Billie Joe Armstrong. Etter at vi hadde holdt en utrolig lang hey-oh, sa han: "That's why you're better than America!". Tror ingen nekter på akkurat den. Jeg føler også at jeg burde nevne at jeg var ganske så nær Stella bassen til Mike Dirnt under Longview. Trè Cool var ikke tilstede på konserten i Norge, for på trommene satt tydeligvis Katie Perry. Tenke seg til det.