Life, yet again

Livet er skikkelig spennende, og jeg benytter religiontimen til å få ut et nytt blogginlegg. Læreren dro til Kristiansund og vi skulle få denne timen til studietid. Problemet er vel at det eneste jeg burde ha gjort er historieleksa, som jeg ikke aner hvor langt vi har kommet på. Ellen har tidslinja vi holdt på med og Gud vet hvor hun er for øyeblikket. Så det er en smule vanskelig å fortsette på den.

Det som enda verre er er at Ellen har også stukket av med høretelefonene mine, hun har lagt igjen sine egne her da. Så jeg må nok få de tilbake når jeg ser henne igjen.
Edit: Ellen hadde egentlig ikke stukket av med høretelefonene mine, de lå under noe =D

Dette blogginnlegget skulle egentlig være et positivt et uten noe klaging, men jeg kan bare inrømme det med en gang; jeg klarer ikke å skrive en blogg uten noe å klage på. Men det kan jo hende jeg overrasker og kommer med innlegget som ikke inneholder klaging, det kommer bare til å ta en hel del lengre tid eller bli på to tre setninger.

Noe morsomt har da skjedd i dag også, annet en at jeg failet kjemiolympiaden. Den var gruelig vanskelig. Det var litt morsomt, men ikke like morsomt som det pappa sa i morges. For å forstå denne må jeg nok dele litt bakgrunnsinformasjon med dere. Det har seg da slik at på søndag fyller jeg atten år. Og siden søndag har jeg gått rundt og sagt at dette er min siste [insert name of day here] som umyndig. Så i morges prestere pappa å si: Dette er jo din siste onsdag.
Det var ganske så morsomt egentlig, og jeg har ikke større planer om at dette skal være min siste onsdag. Jeg har store forhåpninger om å traske rundt neste onsdag også.

Håper også at alle jeg har invitert kommer på bursdagen min på søndag. Dette kommer til å bli den største bursdagen jeg har hatt siden 7.klasse mest sannsynlig. Yay for venner. Mamma har selvfølgelig tenkt seg bort på bursdagen min, triste greier er det. Det betyr da at jeg må lage mat og lignende selv. Det blir laget pizza og jeg syns virkelig at jeg trenger ei kake også. Men snille Dilt har sagt at hun kunne komme tidlig, eller overnatte fra lørdag til søndag, detaljene akkurat der er litt usikre for øyeblikket. Så da får jeg hjelp til å lage pizza, ikke det at jeg ikke kan, men det er så mye enklere når man er to.

Og nå føler jeg meg egentlig veldig inspirert til å skrive en positiv blogg, så det kan hende dere får den tidligere enn forventet. Se hva som skjer liksom.