Open you eyes like I open mine, it's only the real world

A life you'll never know

Jeg må si jeg irriterer meg grådig over personer som ikke kan ta et hint. For eksempel når folk vil være alene. Det er ikke så utrolig vanskelig å se, kroppsspråk burde være bedre inprintet en verbalt språk. Men hvis verbalt sitter dårlig inne så kan det hende at det andre sitter ganske løst også, men stumme folk er da utrolige gode på å lese kroppsspråk. Det vil jeg vel si at døve også er. Men når en sans svekkes så styrkes en annen. Basic knowledge.

Et annet eksempel er når du ikke vil bli snakket til. Når jeg er sint selv, hater jeg at folk er glade rundt meg. Og at de snakker til meg. Og til alle dere der ute som lurer; jeg er sint ofte.

Den virkelige verden er brutal. Mennesker er dyr, vi baner oss frem og bryr oss ikke om vi velter ned en tilfeldig hindring på veien. Ute i verden er du alene, jo fortere du aksepterer det, jo bedre. Alle er opptatt av egen vinning, og det å hjelpe andre fungerer ikke helt.
Det beste du kan lære seg her i livet er å stå på dine egne ben, og rydde opp i ditt eget rot. Hvis du får det godt inprintet tidlig i barndommen, ligger du bra ann her i livet.

"Build a ladder if there's a wall, don't be afraid to slip and fall"

For mye av det gode kan bli din forbannelse. Når du kommer ut i den virkelige verden er det ingen som holder deg oppe hele tiden. Du må holde deg oppe selv. Desverre er ikke alle like sterke og folk faller ned igjen. Merkelig er mange av disse menneskene de som er de snilleste og mest hjelpsomme. Selv velger jeg å tro at enkelte er så heldige at de finner en person som tar i mot deg hvis du faller.

"Ignorance is bliss", jo da, men det vil ikke redde livet ditt.