Hva skal jeg bli når jeg blir stor?

I det siste har det blitt en del fundering på hva man skal gjøre videre i livet. Alt har vært ganske enkelt fram til videregående, men så må man bestemme seg fort.
Skal en gjøre det alle forventer av deg?
Eller ender du opp med det minst tenkelige som fins der ute?
Tiden nærmer seg med stormskritt nå, tiden der du skal bestemme hva du vil gjøre med livet ditt.

Jeg har alltid vært litt vinglete egentlig. Har aldri bestemt meg for hva jeg har lyst til å bli. Helt fra jeg har vært 3 fot høy har jeg fundert på hva jeg hadde lyst til å bli her i livet. Hver uke var det et nytt yrke. Først begynte det vel som prinsesse, slik alle små jenter ville bli. Etter det har jeg vært gjennom de vanlig drømmene; politi, brannmann/dame, sykepleier, kunstner etc.
Hva skulle det bli av meg?

Grunnen til at jeg begynner å tenke på dette nå, er vel ganske enkelt at tiden begynner å nærme seg nå. Alle begynner å planlegge hva de skal gjøre etter videregående. Mange av vennene mine gleder seg til de er ferdige, og har planene klare. De klager støtt over at tiden går for sakte, støtt er kanskje ikke helt det rette ordet men. Poenget er at jeg hører ofte at tiden går for sakte. Og jeg sitter der og tenker det motsatte, at tiden går altfor, altfor fort. Jeg har enda ikke bestemt meg for hva jeg vil bli når jeg blir stor.

Problemet er ikke at drømmene ikke er der, for det er de. Men det kan kanskje hende at drømmene ikke helt passer virkeligheten like godt som de burde. Og jeg føler også at forventningene til andre kan bli litt voldsomme. Mulighetene er vel også der, hvis man leter dypt nok.

Alternativene er:

1. Gjøre det alle forventer. Dra til Trondheim, begynne på NTNU og studere for å bli sivil ingeniør. Dette er da absolutt en fin mulighet, og det har vært den eneste planen lenge. Men er det dette jeg virkelig vil? Jeg mener, det hadde vært utrolig kult å bygge ei bro, men er det meningen min her i livet? Bygger broer?
2. Gjøre noe ganske motsatt. Dra til hovedstaden og begynne på veterinærhøgskolen. Dette hadde sikkert også vært en fin framtid. Men jeg har eksem på hendene som kanskje kan gjøre at jeg ikke egner meg som veterinær.
   
3. Dra på folkehøgskole. Ta et år ekstra å tenke over hva jeg vil bli og samle opp to ekstra poeng. Problemet her er vel at folkehøgskoler koster en del, og man må også søke inn på ordinær kvoten for videre utdanning.
4. Drite i videre utdanning og satse på musikken (Yeah right...)
   

Det eneste jeg vet er at dette er et valg jeg må ta helt selv. Selv om det hadde vært så mye enklere hvis noen tok dette valget for meg.
Jeg må bestemme meg for hva jeg vil oppnå her i livet.
Finne ut hva jeg kan tenke meg å gjøre hele livet mitt.

Jeg er livredd.