Det er en sang jeg har lyst til å skrive

Hodet mitt er et eneste lyrisk kaos, fylt med metaforer, allitterasjoner, og rimord. Den perfekte sang finnes godt gjemt blant vektorer, parallellkoblinger og konstanter, jeg vet det, men den kommer ikke ut. Helvete.

Det er utrolig lenge siden noe skikkelig tekst har blitt skrevet. Jeg vet hvor problemet ligger. Da livet gikk sin gang på ungdomsskolen kom tekstene ut fortere enn man kunne stave onomatopoetikon. Akkurat da hadde man følelser som måtte ut, siden livet ikke alltid gikk på skinner. Når humøret var mørkere enn "pitchblack" så kom ting så utrolig lett. Nå er ting så mye bedre, men jeg kan ikke skrive glade sanger uten at de ender opp totalt idiotiske.

Lykkelig som ulykkelig?

Eller bare mer kreativ musikalsk, eller bare totalt ledet inn på et blindspor.

Det er to grunner til at denne bloggen har blitt opprettet:

1. Språket mitt skal drastisk forbedres. Skrivingen min har tatt et par tilbakeskritt etter at jeg sluttet å skrive aktivt, så dette må vi få en slutt på.
2. Oppløsning av eventuelle skrivesperrer. For personer som meg som er rammet av konstant skrivesperre, er dette da et must

Jeg blir så jævlig irritert over at ting ikke kan passe sammen. Hvis notene kommer ned på arket et teksta umulig å få på plass, og omvendt. Det er som om man presser sammen to magneter med like poler mot hverandre. Det går bare ikke.