Blogging, et merkelig fenomen

Det er egentlig ganske merkelig hele dette med blogger. Man legger ut for hele verden, og da mener jeg faktisk hele verden helt bokstavlig, hva man har gjort i helga, hva man skal gjøre, og ikke minst hva man føler. Du legger ut om hele livet ditt på Internett, og det som først ligger på Internett for du aldri fjernet igjen.

Før var det dagboken som fikk vite alle dine hemmeligheter, tanker og innerste følelser. Den du kunne betro livet ditt til, og den sa aldri et ord til noen. For en dagbok det var noe ytterst privat og den skulle ikke bli klådd av noen grisete fingrer.

Nå etter at verdensveven har kommet inn i livet til så og si alle i den vestlige verden, er det blogging som har blitt den nye fritidssysselen. Nå forteller man en hver som gidder å lese hver nye endring som skjer i livet mitt. Og du trenger ikke å lete lenge før du finner noen horete bilder som fjortenåringer har lagt ut av seg selv. Det hele fordi de liker at 60+ år gamle griser, som utgir seg for å være 14 sier at de er pene.

Men hvorfor tenker ikke flere over hva de legger ut på nettet? Tenker ikke folk over at mange ting de legger ut for alle nysgjerrige øyne, kan bli tolket feil? Og når du først er i gang med å legge ut ting er det så vanskelig å prøve og få det noen lunde grammatisk korrekt? Hvis du sliter med rettskrivingen så har Firefox en ganske grei ordbok som retter opp de groveste feilene, og hvis du fortsatt har et problem så er Microsoft Office Word et genialt hjelpemiddel og et ganske fint språklig leketøy. Det eneste som er trist med det er vel at Office pakken koster en liten slant, men jeg syns egentlig ikke det er så mye å investere en tuselapp i et godt språk. Jeg lover at det kommer til å betale for seg senere.
Og hvis det er helt uakseptabelt å kjøpe disse programmene som denne pakken inneholder, så er Open Office helt okay. Open Office laster du ned gratis på nett, men jeg vil si at Word er mye morsommere.

Tilbake til blogging temaet mitt. Det kan vel hende at folk syns det er en smule befriende å få ut noen følelser på en eller annen måte. At man kan klage til hele verden uten å syte noen rett opp i trynet. Det er vel ingenting å anbefale og opprette en blogg bare for å klage, og vente at du får en drøss med kommentarer på den. Ingen liker sytepaver, og så lenge du selv velger hva du vil lese er det vel lett å se hva som blir valgt bort. Hvis du absolutt vil klage:

• Skaff deg ei dagbok. Der vil ingen klage over at du klager.
• Gå å snakk med en psykolog, de får betalt for å høre deg syte.
• Snakk med en person som gidder å høre på deg klage, men husk at venner ikke er psykologer. De kan som oftest ikke gi deg de beste svarene hvis du sliter psykisk

Lindas sjekkliste for okay blogging(jeg kan ikke utrette mirakler på 5 minutter):

1. God grammatikk er alltid bra så ordbok og stavekontroll er kjekt å ha.
2. Tenk over hva du legger ut på nett, du vet aldri hvor det kan bli sett.
3. Klaging vil vi ikke se. Tenk det kan få folk til å le.

Helt til slutt så lurer jeg på en ting. Hvis blogger kommer til å bli den nye dagboka. Hvorfor starter ikke alle blogger med: Kjære blogg? Eller kanskje: Kjære alle sammen der ut i hele verden, er bedre?